I norsk billedvev brukes teppe som kunst. Det er tross alt mye kunst i designet av mønstrene i teppene ellers. Norsk billedvev stammer fra førhistoriske røtter og frem til i dag. Den hadde sin oppstandelse fra Asia, Romerriket og Egypt før den ble spredt videre fra 1000-tallet til Europa. Billedvev er vevkunst bestående av figurane motiver i ulike teknikker.
Norsk billedvev
Dagens veggtepper veves i gobelineteknikk, som dekker renningen og danner mønsteret. De ulike fargeflatene av innslaget møter hverandre langs vertikale linjer. Noe av Norges mest kjente tekstilkunst er eldre tepper utført i billedvevteknikken, flamskvev. Billedvevene bestod som oftest av folkelige vevnader med bibelske motiver som ble vevd mellom 1600- og 1700-tallet. Billedvevingen anses å ha startet på 1500-tallet i Norge. Tradisjonene tyder på nyere og internasjonale håndverk. Tepper som har blitt bevart fra det århundret viser fellestrekk med nord-tysk arbeid. Videre spredte billedveving seg fra husflidbasis veverske til enkelte norske bygder. Noe som førte til etterblomstring av kunsten til Gudbrandsdalen og Vestlandet. Det som ble mest vevd var trekk og sengetepper. De religiøse motivene dominerte for det meste på tepper, mens putetrekkene bestod av ornamentale mønsterdesign. Mye av dette inspirerte kunstnere og museer i Oslo, Trondheim og Bergen til å fortsette med billedveving.
Frida Hansen og Hannah Ryggen
Når det er snakk om billedveving så dukker navnet Frida Hansen opp. Frida Hansen (1855-1931) var Norges fremste vevkunstner fra Stavanger, som vekket internasjonal interesse med kunsten sin. Hun reiste rundt på Jæren og Ryfylke for å lære seg plantefarging av garn. Hansen var sterkt inspirert av de eldre norske vevarbeidene som var knyttet til revitaliseringen av den norske vevtradisjonen. Hun ble etter hvert inspirert av vevekunsten fra Europa og regnes derfor som de mest sentrale art nouveau-kunstnere fra Norge. Den dag i dag så står teppene hennes utstilt i Stavanger Kunstmuseums eget Frida Hansen-rom. Mye av kunsten som finnes dekker en stor del av karrieren hennes, for ikke å nevne det mest kjente Semper Vadentes fra 1905. Hannah Ryggen er et annet kjent navn innen vevkunsten fra Norge. Ryggen vevde selv med fullstendig kontroll over motiv, format, karding, spinning og farging på teppene. Vanligvis så vevde kvinner teppene etter allerede tegnede skisser på kartonger av kjente kunstnere, noe hun var helt imot å gjøre. Det var hennes sentrale element med insisteringen av det håndverksmessige i teppene. Hun fremstilte garn og farget det for å følge sammenhengen fra plantenes egne finnested, styring av fargenes intensitet via fargeprosessen, kalkulere falming av farge og skape helhetlig uttrykk for henne selv sitt arbeid. Ryggen brukte selvspunnet ull som var sølvfarget med naturfarger. Hun samlet planter, lav, røtter og bark til fargingen som hun gjorde via utendørs koking.
