En digital kunstbølge skyller over Norge
Digital kunst er ikke lenger et nisjefenomen. I 2025 ser vi en spennende utvikling der teknologi og kreativitet smelter sammen, og skaper nye uttrykksformer og muligheter. Fra interaktive installasjoner til NFT-er – digital kunst omdefinerer det norske kunstlandskapet.
Utdanning, refleksjon og etikk
Utdanningsinstitusjonene spiller en sentral rolle i utviklingen av digital kunst. Bachelorprogrammet i digital kultur ved Universitetet i Bergen (UiB) er et eksempel på hvordan akademia møter behovet for kompetanse. Her legges det vekt på både tekniske ferdigheter og de kulturelle, etiske og estetiske dimensjonene av digital teknologi. Det handler om å forstå teknologiens påvirkning på samfunnet, og studentene oppfordres til å reflektere over hvordan teknologien kan brukes ansvarlig.
Norsk digital kunsts anerkjennelse
Norsk elektronisk og digital kunst har lenge vært underdokumentert, men dette er i endring. Mange norske kunstnere har faktisk oppnådd større anerkjennelse internasjonalt enn i Norge. Utgivelsen av “Electronic Art in Norway, Vol. 1: Artists and works from 1960 to 2020”, den første kunsthistoriske oversikten over feltet, markerer et viktig vendepunkt. Boken fyller et kunnskapshull og bidrar til økt forståelse og anerkjennelse av norsk digital kunst. Denne positive utviklingen forsterkes i 2025, med økende nasjonal oppmerksomhet og en styrket posisjon for norsk digital kunst, både nasjonalt og internasjonalt.
Norske digitale kunstnere
Flere norske kunstnere bidrar til å forme den digitale kunstscenen. HC Gilje, Natasha Barrett, Kristin Bergaust, Marianne Heske og Jeremy Welsh er noen av de sentrale aktørene, og deres arbeid viser mangfoldet i norsk digital kunst. I tillegg, har Pøbel tatt i bruk NFT-er, som viser en tidlig adopsjon av teknologien blant etablerte norske kunstnere.
Gatekunst møter det digitale
I 2025 ser vi en spennende utvikling der digital kunst integreres med gatekunst. Kunsthallen Street Art Norge i Oslo er en sentral aktør i denne utviklingen. Deres utstilling, “Bringing Street Art / Art Alive – AI, NFT & Digital Art”, planlagt for 2025, viser hvordan digitale verktøy og plattformer blir stadig viktigere, også innenfor sjangere som tradisjonelt har vært analoge.
NFT-er: Nye muligheter og utfordringer
NFT-er (Non-Fungible Tokens) har åpnet et nytt marked for digitale kunstnere, og gir en unik mulighet til å representere digitalt eierskap. Dette gir kunstnere nye måter å selge og distribuere kunsten sin på. Plattformen Firi gir god informasjon om denne teknologien. Imidlertid er det viktig å være klar over at NFT-markedet er volatilt og innebærer risiko. Markedssvingninger, fall i kryptovaluta og manglende regulering er faktorer som påvirker verdien av NFT-er. Finanstilsynet har også advart mot den høye risikoen. Likevel fortsetter norske kunstnere, som for eksempel Andreas Augustinius, å utforske mulighetene som ligger i NFT-er, selv om Augustinius selv har erfart både oppturer og nedturer i dette markedet.
Miljøaspektet ved NFT-er
En viktig del av debatten rundt NFT-er er miljøpåvirkningen. Blokkjedeteknologien som ligger til grunn for mange NFT-er, spesielt de basert på Ethereum, er energikrevende. Dette har ført til kritikk og bekymring for det økologiske fotavtrykket til NFT-kunsten. Det er et økende fokus på å utvikle mer miljøvennlige alternativer, og blokkjeder som Tezos fremheves som et eksempel med lavere transaksjonskostnader og mindre energiforbruk.
NFT-markedets prisklasser
Digitale kunstnere i Norge har nå flere prisalternativer, takket være NFT. Typiske produksjonskostnader varierer, og plattformer som OpenSea og Rarible tilbyr lavere inngangskostnader. Norske kunstnere må vurdere gebyrer og markedseksponering nøye. Til tross for risiko, åpner NFT-er for nye inntektsmodeller, som royalties ved videresalg. Dette kan stimulere til økt digital kunstproduksjon i Norge.
Interaktiv kunst i fokus
Interaktiv kunst brer om seg, og Utsikten Kunstsenter i Kvinesdal er et godt eksempel. Miguel Chevaliers “Power Pixels”, med en virtuell hage som reagerer på publikums bevegelser, viser hvordan teknologi kan skape engasjerende kunstopplevelser. Dette er en del av en internasjonal trend der publikum inviteres til å delta aktivt i kunstverket.
Kunstnerdrevne initiativer viser vei
Kunstnerdrevne prosjekter spiller en viktig rolle, spesielt innen digital kunst. Prosjektet “Museum of Nordic Digital Art – MoNDA“, et nordisk initiativ, viser hvordan kunstnere selv tar initiativ til å skape nye arenaer for digital kunst. Dette understreker at det er et behov for plattformer som fokuserer spesifikt på denne kunstformen, et behov som ikke alltid dekkes av de etablerte institusjonene.
Digital kunst tar plass i det offentlige rom
Bruken av digitale flater i det offentlige rom øker stadig. Selskaper som Visual Art, som primært fokuserer på digital utendørsannonsering, bidrar til denne utviklingen. Selv om hovedfokuset er reklame, åpner teknologien og kompetansen de besitter, også for nye muligheter innen kunstneriske uttrykk. Vi kan se for oss digitale kunstverk som integreres i bybildet, for eksempel på fasader, i parker eller på offentlig transport. Disse verkene kan endre seg basert på værforhold, tid på døgnet, eller til og med interagere med forbipasserende, og skape dynamiske og engasjerende opplevelser.
Fremtidens digitale kunstlandskap i Norge
Digital kunst er en integrert og voksende del av Norges kunstlandskap. Feltet modnes, med nye uttrykksformer, økende anerkjennelse og en stadig mer profesjonell tilnærming. Utdanningsinstitusjonene utdanner reflekterte og samfunnsbevisste kunstnere, kunstnerdrevne initiativer skaper nye og spennende arenaer, og NFT-teknologien – med sine muligheter og utfordringer – fortsetter å påvirke utviklingen. Interaktive opplevelser engasjerer publikum på nye måter, og digitaliseringen av det offentlige rom åpner for en rekke innovative kunstneriske muligheter. Fremtiden for digital kunst i Norge er utvilsomt spennende og full av potensial.
